Villmark
Norge er et land som er kjent i hele verden for den fantastiske naturen og unike villmarken vi har. Det er kanskje ikke noe man tenker så mye over når man kommer fra Norge og har vokst opp her, men det er faktisk virkelig unike naturforhold i Norge. Man ser seg litt blind på det, men det er så ufattelig mye skjønnhet i den norske villmakra, og ikke minst uendelige muligheter for å utforske og gå på oppdagelse. Man bør bare huske kart og kompass, for ellers blir det litt risikabelt!
Man kan nesten ikke snakke om norsk natur uten å snakke om villmarka, og til tross for at ordet høres ganske vilt ut, så er villmarka ikke så veldig verken vill eller skummel hvis man vet hva man driver med. Den er hjem for alle skogens dyr og ikke minst alle frilufts-entusiastene, som bruker villmarka som en måte å finne tilbake til både naturen og seg selv. Villmarka er et fristed for både dyr og mennesker og er noe vi må verne om, i takt med at befolkningen og energibehovet vårt øker.
Hva er egentlig villmark?
Villmark betegnes som naturområder som ikke er eller har vært nevneverdig forstyrret av mennesker eller menneskelig aktivitet. Dette er noe som står i direkte relasjon med for eksempel folketallet i et land, og ikke minst også hvordan man forvalter de naturlige ressursene i villmarka. For når man begynner å utvinne de naturlige resursene i et land, blir villmarka naturligvis mindre. Og dette er noe man skal forvalte forsiktig, for villmarka er utrolig viktig for fremtiden av landet vårt.
I Norge ser man en stødig nedgang i arealet man kan betegne som villmark, og er redusert med rundt 2350 kvadratkilometer i løpet av de siste tretti årene. Det er nesten seks prosent! Når det kommer til definisjonen av villmark, kan man se at norsk miljøforvaltning betegner det som villmarkspregede naturområder der det er mer enn fem kilometer mellom neste tekniske inngrep i naturen. Dette kan være for eksempel jernbane, høyspentledninger og andre ting.
Men det er ikke bare tekniske inngrep som er med på å definere hva villmark er. For Norge er et land der naturlige ressurser finnes, og dermed er det også stort fokus på utvinning av disse ressursene. Og når et område blir brukt til for eksempel beiting for dyr, eller man hogger ned skogen eller utvinner energi fra elver, regnes ikke lenger området som urørt eller inngrepsfri natur. Fjellområder er derfor det aller vanligste å betegne når man tenker på villmark. Selv de gamle stølene gjør at mange områder i dag ikke teller som villmark, fordi skogen enda er for ung, selv om den er naturlig.
Villmarkens betydning
I den farten både samfunnet og teknologien utvikler seg, blir det mer og mer tydelig hvilken betydning den norske villmarken har for landet vårt. Det å beholde store naturområder som ikke er påvirket av mennesker eller tekniske inngrep, er viktig. Og mye viktigere enn man tror. Og det er ikke av estetiske årsaker, selv om det selvsagt er helt fantastisk å kunne nyte urørt natur. Det er mye viktigere enn det og her kommer noen av de grunnene som har størst betydning.
- Beskyttelse av kulturlandskap og mangfold: i Norge vokser det mange sjeldne og utrydningstruede planter som bare trives i de kulturlandskapene de hører hjemme i. Dette gjelder områder som både fjell og langs kysten, og er noe som er viktig for biodiversiteten vår, og ikke minst den naturlige norske floraen og faunaen.
- Effekten av miljøpåvirkningen: er noe som er helt essensielt å kunne måle, når man vil danne seg et realistisk inntrykk av hvordan ting egentlig utvikler seg. Dette er ikke mulig i områder som er industrialisert, på samme måte som det er i villmarka. I villmarka vet man nemlig med sikkerhet at det bare er miljøet som kan påvirke det, og ikke alle mulige andre faktorer man ikke kan kontrollere for, for eksempel i byen.
På grunn av faktorer som disse, er det stort fokus på å restaurere villmark i Norge. Dette handler om å gjenskape områder som en gang har vært villmark, til å bli det igjen. Dette kan være å la elver og vassdrag flomme fritt, kontrollere hogst og andre alternativer. Dette er noe som faktisk ikke bare er et fokus i Norge, men som er noe man som verdenssamfunn jobber aktivt for å få til – fordi vi vet at vi trenger å ivareta den urørte naturen vi har igjen, og jobbe for å restaurere så mye som mulig.